Metadata
Tittel
Haakon Tveters vei 48-50 under bygging.
Beskrivelse
Haakon Tveters vei nr. 48-50 under bygging
Utbyggingen av Oppsal startet tidlig på 1950-tallet, først på østsiden av Haakon Tveters vei. På vestsiden av veien lå fortsatt de fleste små husene i den tyske leiren «Rosenbusch» som ble bygget høsten 1943.Leiren besto av ca. 15 små hus eller hytter som innkvartering for offiserer til Festungspionerstab, staben for alle tyske ingeniørsoldater i Norge, med hovedkontor på Østensjø skole. Leiren strakk seg fra Haakon Tveters vei 29, omtrent ved Skøyenåsen stasjon, og noen hundre meter sørover til der Haakon Tveters vei 41-45 ble bygget på 1950-tallet. Det sørligste huset var en bolig med leiligheter i to etasjer, av tyskerne kalt «Skøyenåsen 14» som nummer på huset. Ved frigjøringen i maidagene 1945 ble leiren overtatt av hjemmestyrkene og tatt i bruk, først som innkvartering av Milorg-jegere og norske militærfamilier fra utlandet, for senere å bli gjennomgangsleiligheter for norske familier inntil de fikk permanent bolig. Husene eller hyttene ble etter hvert solgt og flyttet til nye tomter, bortsett fra «Skøyenåsen 14» som ble revet og Haakon Tveters vei 29 som er det eneste gjenværende huset fra leiren. Haakon Tveters vei 35 ble bygget på slutten av 1930-tallet og rekvirert som bolig for leirkomandanten. Leiren ble kalt for «Rosenbusch», trolig etter generalløytnant Georg Rosenbsuch som var en av kommandantene.
Byggeområdene langs Haakon Tveters vei var også spennende steder å leke for barna som bodde i husene fra den tyske leiren «Rosenbusch».
.
Utbyggingen av Oppsal startet tidlig på 1950-tallet, først på østsiden av Haakon Tveters vei. På vestsiden av veien lå fortsatt de fleste små husene i den tyske leiren «Rosenbusch» som ble bygget høsten 1943.Leiren besto av ca. 15 små hus eller hytter som innkvartering for offiserer til Festungspionerstab, staben for alle tyske ingeniørsoldater i Norge, med hovedkontor på Østensjø skole. Leiren strakk seg fra Haakon Tveters vei 29, omtrent ved Skøyenåsen stasjon, og noen hundre meter sørover til der Haakon Tveters vei 41-45 ble bygget på 1950-tallet. Det sørligste huset var en bolig med leiligheter i to etasjer, av tyskerne kalt «Skøyenåsen 14» som nummer på huset. Ved frigjøringen i maidagene 1945 ble leiren overtatt av hjemmestyrkene og tatt i bruk, først som innkvartering av Milorg-jegere og norske militærfamilier fra utlandet, for senere å bli gjennomgangsleiligheter for norske familier inntil de fikk permanent bolig. Husene eller hyttene ble etter hvert solgt og flyttet til nye tomter, bortsett fra «Skøyenåsen 14» som ble revet og Haakon Tveters vei 29 som er det eneste gjenværende huset fra leiren. Haakon Tveters vei 35 ble bygget på slutten av 1930-tallet og rekvirert som bolig for leirkomandanten. Leiren ble kalt for «Rosenbusch», trolig etter generalløytnant Georg Rosenbsuch som var en av kommandantene.
Byggeområdene langs Haakon Tveters vei var også spennende steder å leke for barna som bodde i husene fra den tyske leiren «Rosenbusch».
.
Dato
Identifikator
B20200002