LogoHjem

”Østre Aker” - lokalavis fra 1928

Av Leif-Dan Birkemoe

Østensjø historielag har nå tilgang på noen årganger av lokalavisen ”Østre Aker”, gitt som gave fra datter av redaktøren som startet avisen i 1928. Årgangene er tilgjengelig på Deichmanske bibliotek på Oppsal – ikke til utlån, men til å titte i på biblioteket. Etter avtale.

Velforeningene har hatt stor betydning for utviklingen av de mange nye boligområdene helt fra begynnelsen av 1900-tallet.

Det ble pekt på dårlig infrastruktur, enten det var nyanlegg eller vedlikehold. Myndighetene ble stadig minnet om sitt ansvar for bygging av veier, strømforsyning, oppsetting av gatelys, vann- og avløp, utbygging av kommunikasjoner, politi- og brannstasjoner, apotek og legetjenester.

I noen tilfelle løste velforeningene oppgavene selv på dugnad, da særlig ved bygging av veier. Og det ble etter hvert mange foreninger – like etter 2. verdenskrig var det ca. 100 velforeninger i Aker.

”Østre Aker” – utgitt av Bryn og omegns velforeningers forbund

I Østensjøområdet var det flere foreninger som drev meget aktivt. For å få større slagkraft i en del saker ble det etablert ulike former for samarbeid foreningene mellom. Avisutgivelse er et eksempel på tiltak en slik samling av velforeninger tok opp.

I 1928 ble lokalavisen "Østre Aker" lansert, utgitt av Bryn og omegns velforeningers forbund. Bak dette forbund finner vi følgende 9 tilsluttede velforeninger: Alnabru Vel, Bryns Vel, Golia Vel, Hellerud Vel, Høienhall Vel, Høienhall Hovedgårds Vel, Opsal Vel, Rognerud Vel og Ryen Vel.

Navneskifter

Etter noen år endret navnet seg til "Akers Vel" med undertittel "Hvori er optatt Østre Aker og Nordstrandsvellenes Avis". Fra da av var det 16 vel som sto bak avisen.

Under krigen, med mange restriksjoner for avisutgivelse, endret navnet seg nok en gang. Nå bar avisen navnet "Østre Akers Avis" med undertittel "Sammenslutningen av Vort Vel og Akers Vel".

På det tidspunkt var avisen organ for velforeninger i Østre Aker, Grefsen, Kjelsås, Maridalen, Nydalen og Nordstrand.

Etter krigen endret navnet seg til "Akers Vel" med undertittel "Hvori opptatt Østre Aker og Nordstrandvellenes Avis".

Men i 1946 var det slutt, det ble for komplisert og økonomisk umulig å utgi en lokalavis, i alle fall for redaktøren Martin Berge. Akers Avis Groruddalen ble etablert i 1958, avisen som regner sin forhistorie tilbake till "Østre Aker" i 1928.

Donering til Østensjø historielag

Martin Berge, Peter Aas’s vei 24, Bryn, var redaktør helt fra starten.

Hans datter Solveig Berge Tvenge som bor på samme adresse i dag, henvendte seg i mai 2009 til Østensjø historielag med spørsmål om historielaget var interessert i å overta 14 årganger av avisen. De var innbundet i 14 stive permer.

Overtakelsen ble gjennomført og årgangene ligger nå forsvarlig deponert i et skap på Deichmanske bibliotek på Oppsal. De er ikke til utlån, til det er papiret i for dårlig stand. Men de kan leses på biblioteket på onsdager mellom kl. 12.30 og 16. Eller etter nærmere avtale.

Følgende årganger er tilgjengelig: 1928 (fra 2. april), 1929, 1930, 1932, 1933, 1934, 1937, 1938, 1939, 1941, 1942, 1943, 1945 og 1946 (til 8. mars). Vi benytter anledningen til å takke Solveig Berge Tvenge for avisårgangene som inneholder mye artig lokalhistorisk stoff fra ”gamle dager”.



Redaktøren

Solveig Berge Tvenge ble i forbindelse med 50- årsjubileet i 2008 for Akers Avis Groruddalen intervjuet om sin far, redaktøren Martin Berge. Her forteller hun at han begynte i NSB i 1914 og at han ble medlem av Aker Herredsstyre.

Han var mangeårig formann i Golia Vel og Bryn Samvirkelag. Han ble også formann i Østre Aker Velforbund.

-Far var eier, redaktør og journalist. Han skrev alt og syklet rundt for å tegne abonnement og annonser – også da pengene for dette skulle samles inn. Han tok regnskapet også.

Hvem som helst kunne komme med innlegg til avisen, men han gikk gjennom alt før det kom på trykk, forteller datteren.

Samfunnsopplysning og lokalhistorie var det som først og fremst preget avisen, og den ble et samlingspunkt i lokalmiljøet.

– Tenk at dette egentlig var noe han drev med på si. Det er ikke tvil om at han levde og åndet for avisen, forteller Solveig Berge Tvenge.

Hva skrev man om på 1920 og 1930-tallet?

Til å begynne med kom avisen ut en gang pr. måned, men etter et par år var det ukentlig utgivelse. Det ga seg utslag i hva man skrev om og hvordan man skrev.

Først og fremst var det et meddelelsesblad for distriktets mange upolitiske sammenslutninger slik som idrettsforeninger, sanitetsforeninger, menighetspleieforeninger mv.

Referat fra vellenes medlemsmøter og styremøter, for å oppdatere medlemmene, var av de mest sentrale temaer.

Aktuelt stoff fra Akers herredsstyre, formannsskaps- sognestyre- og skolestyremøter var alltid godt stoff.

Hagespalte med spørsmål om haven var en populær spalte. Abonnementspris kr. 2 pr. år kan vi lese i første utgave.

La oss nevne et av saksområdene som verserte i lang tid: Østensjøbanens innføring til byen.

Som bekjent var det omstigning på Etterstad helt fra banens åpning i 1926 til 1937, man kom ikke til sentrum uten omstigning. Dette var en stor sak for vellene. Mange planer verserte i media, også høybane med tilknytning til Stortorget og videre til Nasjonalteatret med forbindelse til de vestlige baner.

Oslo Sporveier hevdet nemlig at kapasiteten på Vaterland bro ikke var stor nok til å avvikle trafikken på Østensjøbanen.

Holmenkollbanens takster sammenlignet med Østensjøbanens

Billettprisene opptok folk sterk, særlig etter at de vestlige banene fikk forbindelse til sentrum.

Tunnelen Majorstua – Nationaltheatret skulle åpnes sommeren 1928, noen måneder etter avisen kom ut med første nummer.

I Østre Aker, nr. 2, 2. mai 1928 sakser vi følgende fra et lengre innlegg:

"Sesongbilletten Majorstuen – Skådalen er 5,3 km og sesongbillettprisen for ett år blir etter forslaget kr.

80. Strekningen Vålerengen – Oppsal er 4,8 km og sesongbillettprisen for ett år er kr. 132. På Holmenkollbanen blir tillegget for å komme ned til byens centrum kr. 40 pr. år. Østensjøbanens trafikanter må betale kr. 90 – på bysporveien."

Ikke rart at det ble bråk av en differanse på kr. 100 pr. år for omtrent samme distanse!