LogoHjem

At interesse for å bevare natur og miljø i lokalmiljøet vårt ikke er av ny dato, forteller denne skildringen. Den ble først publisert i Bryn vels skriv til 40-års jubileet i 1951.

Elva og bekken vår

Av Harry Fett

brynsbakken

Bryn Chemiske fabrik, Illustreret Ukeblad 1865. Vi skimter fossen der T-bane og veibro i dag krysser Alna.. Bak til venstre sees Bryn Hovedgård.

Men langs Svaneslettens sydhellinger gikk elva, som kom fra de stille vann inne i skogen, snek seg i slyng i det flate lende ved Alnabru, slår en knute og avsondrer en liten øy, gjør små kast og stryk ved Petersens linspinneri, for ved Nygård å falle til ro ved Kvernerdammen. Her lå den gamle bys møller og teglverk, kongens teglverk. Den fløt forbi kirker, Tiggerbrødrenes kloster, videre inn under Ekebergåsen med kongsgården i vest, for til slutt å munne ut ved Grønlia, et stykke fra de gamle sjøboder og brygger. Man søker nå å stelle med den gamle, ærverdige byelva vår, Alnaelva, Loelva, ærverdigere enn selve Akerselva. Mange har forsøkt å få gitt den igjen noe av sin gamle verdighet. Svartdalen innunder Etterstad skal bli folkepark, Kvernerdammene stelles med. Her er naturlig og vakkert terreng med åskoller og herlige utsikter. Og Svartdalen, hvor mange av byens folk kjenner den? I dybden svart og vill, i høyden lys og mild. Bevar denne herlige natur, sier Bryn Vels gamle formann i Gartnerbladet for 1946. Begge våre bygartnere har uttalt seg i samme retning, Svartskogen trenger ingen forskjønnelse, den er herlig som den er, sier bygartneren allerede i 1932. Skal Loelva ved Svartdalen dele skjebne med, Akerselva? Nei, la det herlige smil elva er, være uberørt i vakre omgivelser, Hvorfor ikke svaner i Kvernerdammen om sommeren og skøytebane om vinteren, spørres der.

Men hvor elva skjærer inn på Svanesletten, var brua ved sletten. Her var også et bekkedrag. Det gikk gjennom selje- og orekratt opp mot et stryk, og her ble plassen for en gammel mølle og en mølledam. Det var en vakker bekk, som gledet folk som hadde sin gang her, og det var ikke så få, for allerede i 1860 ble den gamle gårdvei omlagt, som langs Østensjø dro inn mot Østmarka og Sarabråten, mot Sørmarka og Enebakk. Bekken skar inn gjennom en av disse karakteristiske, bratte fjellformasjoner av gneis og granitt; den dype kløft i retning nord-syd, som fører opp til den flate, frodige skål rund Østensjøvannet, har tverrbratte bergknatter, vakkert rundet av isskuringen; her er barskog og bjerk, or og pil, hvitveis og linnea. Det hele kloss innpå forstaden. Det ville være synd om dette lille område skulle bli ødelagt ved veiregulering. Det er ikke vanskelig å finne en løsning, så bergknattene langs veien kunne spares, sier W. Werenskiold.

Intet er vakrere i en by enn vann, rinnende vann. Man lager fontener og stryk for å erstatte denne dekorative mangel i vannfattige byer. Et landskap som en by får noe intimt, smilende og muntert over seg ved elvedrag og bekker. Det forstår danskene med sitt nyanserike, stemningsbetonte natursinn. Her står da også naturfredningen i en ganske annen stilling enn hos oss. De har også en forening til «åenes beskyttelse og bevaring», hvor ennogså avdøde statsminister Stauning, det danske arbeiderpartis store navn, var formann. Bryns Vel skriver til Oslo og Omegns Friluftsråd i omsorg for sin bekk: « Østensjøvassdragets nedre løp ble i begynnelsen av 30-årene «dukket ned» under jorden, etter at den var blitt en åpen kloakk. Det øvre løp - forbi fabrikkene opp til Østensjøen går ennå i dagen, men er nå vanligvis et tomt bekkeleie,' idet alt overløp fra Østensjøen ledes inn i kloakkløpet ved Østensjøvannet. Dette er unødvendig, og teknisk sett en ren bagatell å rette på. Den foreslåes nå lagt i rør under jorden. Teknikken, er vel kjent. Først vanvyrdes, vanskjøttes skjønnhetsverdier, inntil disse blir modne til total utslettelse, kfr. fortidsvernet. Vi mener at bekkens dagløp bør bevares, dens løp gjøres «pent», ganske særlig under hensyntagen til strekningen som er planlagt å skulle inngå som ledd i parklegging av arealet mellom bekken og Østensjøveien. «Friluftsrådet» har som kjent knesatt det prinsipielle standpunkt, at de bekker og vannløp som ennå går i dagløp innen "Stor-Oslo"-område skal bevares, hvis ikke særdeles vektige grunner taler for rent partiell overbygging. Det kan ikke sees at slike vektige grunner er til stede i dette spesielle tilfelle. Saken har sin store prinsipielle side. I dag gjelder det Østensjøvannløpet, dette lille naturens smil gjennom et forstadsstrøk,» sier skrivelsen til slutt.

BYDELSDAGENE 2005 I BYDEL ØSTENSJØ KULTURDAGENE

Første uke i juni med hovedarrangement lørdag 4. juni på Abildsø idrettsplass

Arrangementet på Abildsø vil vise det rikholdige og mangfoldige organisasjonslivet som finnes i vår bydel.

Historielaget oppfordrer all style="margin-left:5px; margin-right:5px;"e sine medlemmer til å være med til å gjøre bydelsdagene til en suksess og en dag som styrker den lokale tilhørigheten. Østensjø historielag planlegger flere arrangementer i denne uka. Blant annet vil vi arrangere en vandring lørdag den 4. juni i samarbeid med Østensjøvannets Venner. Vandringen vil bli annonsert i programmet for bydelsdagene. Vi vil også styrke den lokalhistoriske bildebasen som vi driver i samarbeid med Deichmanske bibliotek og Østensjøvannets Venner på nettet. Alle som har gamle bilder fra Manglerud/ Høyenhall/Østensjøområdet oppfordres til å komme til Deichmanske bibliotek på Oppsal med bildene for å få dem scannet. Representanter fra Østensjø historielag og Østensjøvannets Venner vil være til stede mellom klokka 12 – 18 onsdag den 2. juni. Du vil få med deg bildene hjem med en gang og bildene behøver ikke tas ut av fotoalbumet for å få dem scannet. Vi ønsker oss spesielt bilder fra gamle Bydel Manglerud