LogoHjem

Landets første bussrute!

Av Frode Ciljan Jakobsen

Den 7. august 1918 kan Aftenposten meddele at:
"Norsk Trafik a.s., hvis formål er at sørge for bedre kommunikationsmidler fra byens centrum og udover til villastrøgene i omegnen har nu aabnet sin første rute mellom Vaalerengentrikkens endepunkt og Østensjø. Ruten som er provisorisk, underholdes af den ovenfor afbildede automobil, hvor der er siddeplads til 14 personer iberegnet chaufføren. Bilen er indretet med sidebænke og indgang bag."

Ved slutten av første verdenskrig er fortsatt "Østensjøbyen" i vesentlig grad et bondeland, men Kristiania kryper innpå. Valgmanntallet for 1918 viser at Østensjø valgkrets talte 889 stemmeberettigede (Bryn 1198, Abilsø 295). Det vesentligste av denne befolkningen var etablert i de nye villastrøkene rundt Nordre Skøyen, Oppsal og Rognerud.

En rekke industribedrifter er etablert i området; fyrstikkfabrikk, bryggeri, takpappfabrikk , sinkhvittfabrikk og tegelverk.

Selv med jernbanen (Bryn bilettkontor 1858) i relativ kort avstand, ble denne ikke i særlig grad benyttet som befordringsmiddel til/fra Kristiania. Hovedbanen hadde få avganger og var forholdsvis dyr.

Rundt århundreskiftet 18/1900 tall bygges det trikk og forstadsbaner rundt Kristiania. Billig og effektiv transport til å frakte den enormt voksende bybefolkning tvang seg fram. I Aker etableres baner til Holmenkollen (1898), Grefsen (1902), Skøyen (1903), Smestad (1911) og Ekeberg (191317). I 1917 beslutter Aker kommune å stifte A/S Akersbanerne som et kommunalt selskap med det formål å bygge Sognsvann- og Østensjøbanen. På grunn av voldsomme økninger i byggekostnader etter krigen og mangel på privat kapital, tar nå kommunen aktivt del i etablering og drift av persontrafikk.

Med dette bakgrunnsteppet kommer et privat initiativ. Den 16. desember 1917 publiseres i Aftenposten: "Innbydelse til dannelse av Norsk Trafik Aktieselskap". De ønsker å etablere et trafikkselskap med motoromnibusser i Kristiania og omegn samt for å sikre selskapet, "innkjøpe arealer passende for havebybegbyggelse og utparcellering".

Generalforsamlingen mars 1918 blir stanset av lærer Johan Evje da han ønsker å "gjennomgå dokumentene ved selskapets stiftelse". Ved den endelige generalforsamlingen viser det seg at selskapet hadde forsøkt å erverve Oppsal gård som en del av strategien for å starte bussrute til Østensjø. Sosialdemokraten Evje hadde fått nyss om handelen fordi kjøper ikke ville gi gjenpart av kontrakten til selger. Oppkjøpet stanses av at Aker kommune benytter seg av forkjøpsretten til eiendommen. Avisa SocialDemokraten ruller opp denne saken som eiendomsspekulasjon i flere artikler mars 1918. Selgeren selv bekrefter historien i et innlegg 25 mars.


Kart over ruta fra byen og opp til Østensjø.


Buss 1919 av merket Gideon

Stiftelsen av selskapet blir likevel gjennomført, men uten det omtalte oppkjøp.

Dette er etableringen av den første permanente rutebussdrift i norsk historie. Allerede i august 1918 ruller de første bussene i gang. På grunn av verdenskrigen var det vanskelig med bensintilgang. Den første bussen med den store ballongen på taket var fylt med vanlig "bygass". I grunnen moderne når man sammenligner med biogassen bussene i dag kjører med. Komforten var ellers ganske diskutabel med åpen passasjerkabin med presenninger man kunne rulle ned for å ta av det verste været.

De nye busser i drift fra 1. februar 1919 Foto: Aftenposten

Allerede 2. februar 1919 melder Aftenposten om nye busser: "Tidligere har der været et par (busser) igang, men de var lidet egnet som omnibusser – aabne og trækfulde. I gaar formiddag stod den første av de nye trafikkbiler på Stortorvet – en svær, elegant bil, malet halvparten sort og den nedre halvdel lysende gul. Paa et skilt stod malet: Østensjø – Stortorvet"

Prisen var 1 kr pr. tur på hverdagene og 2 kr i helgene. Dagslønna for en arbeider i 1920 var 16 – 18 kr (SSB). Takstene var basert på 0,25 kr pr km og ble betegnet som "billig" taxitariff. Selskapet skulle tjene penger og ble drevet som en slags maxitaxi med faste avgangstider. Først i 20årene blir det dannet private busselskaper (Schøyen) med den forretningsidé å få flest mulig til å ta bussen inn til Kristiania. Schøyen slo av takstene, innførte klippekort, månedskort, 3 mdr. sesongårskort og årskort for 200 kroner.

En summerende kommentar om synet på Norsk Trafik finnes i Arbeiderbladet drøye tiåret senere: "Den gang Norsk trafikk startet for vel 10 år siden var taksterne så høye at folk hadde ikke råd til å kjøre med dem. Det måtte i høyden kun bli en enkelt gang at man tillat seg den flotthet. Å kjøre med Norsk trafik til og fra sitt arbeid var ugjørlig, og det forkom omtrent ikke, og vognene gikk derfor som regel hel og halv tomme."

Det har ikke lykkes forfatteren av dette skrift å finne noen betegnelse over holdeplasser for bussruta. Selve traseen ut av Stortorget via Schweigårdsgate, Strømsveien og Østensjøveien gir seg selv. På veien passeres kommunegrensen og trikkesløyfene ved Etterstad. Endeholdeplassen ved Østensjø har jeg ingen beskrivelse av. En ren spekulasjon blir at den lå i krysset Østensjøveien/ Ulsrudveien. På kartutsnittet fra 1938 "slutter" Østensjøveien her før den svinger inn på tunet til Østensjø gård. En endeholdeplass her har god dekning til de fleste etablerte villastrøkene i området.

18. desember 1923 åpner Østensjøbanen som trikkelinje fram til Bryn og 10. januar 1926 til Oppsal. Behovet for busslinjen opphører. Konkurransen ble etter hvert for hard for Norsk Trafik, som gikk inn i Schøyen Bilruter.

Utover 20 åra blir kampen om passasjerene intensivert fra flere hold. NSB kjøper opp de siste aksjene på Hovedbanen fra private hender og etablerer seg også som et kollektivselskap.

12 kroner fra Høyenhall. Månedskortene gjaldt også i helgene."

Gunnar Reiby sier i sitt skrift () at:
"I midten av tyveårene, visstnok i 1927 kom de elektriske lokomotivene og avløste "jernhestene." Det var billig å reise med toget den gang. Et månedskort fra Bryn stasjon ned til byen kostet 10 kroner, og skoleelever mot skolebevis betalte 5 kroner. Den gang lå Østre Aker gymnas i St. Olavs gate i Oslo, så det var mange som hadde glede av denne ordningen. Dette gjaldt også for læregutter og andre som gikk på aftenskole, selv om i hvert fall læreguttene hadde en liten inntekt. Denne ordningen gjaldt inntil man fylte 18 år. Det sier seg selv at det var mange som benyttet toget den gang, da en måneds billett for voksne på Østensjøbanen kostet 12 kroner fra Høyenhall. Månedskortene gjaldt også i helgene."

Kilder:

Byggingen av Østensjøbanen med Godlia og Tveten gård i bakgrunnen.