LogoHjem

”Rundt vannet” er 10 år

Jubileum for bladet vårt!

Tekst: Kari Ravnaas

Bladet kom ut første gangen i januar 2004. Blar en gjennom utgavene gjennom disse årene, blir en slått av hvor sterkt vår bydel har vært knyttet til særlig den økonomiske utviklingen i Norge.

Bryn stasjon får en sentral plass, fra å være en viktig stasjon på landets første jernbane i 1854, til den vellykkede – vil vel de fleste mene – aksjonen mot at Bryn skulle bli hovedterminal for den nye Gardermobanen, landets første og eneste lyntogbane. Det var jernbanen som midt på 1800-tallet åpnet Østensjøområdet og Østmarka også for hovedstadens elite.


Jernbanen betydde fiffens inntog. Forretningsmannen Thomas Heftye – familien kom opprinnelig fra Sveits – kjøpte stedet Sarabråten rundt 1855. I tiårene som fulgte var kronprinser, redaktører og landets fremste kulturpersonligheter, som Ibsen og Vinje, ofte gjester på Sarabråten. Jonas Lie skrev et langt dikt i gjesteboken.

Thomas Heftye sørget selv for å bygge vei inn til landstedet sitt. Hestene deres travet alle ned spiralen og slet seg opp ”Mærrapina” fram til den gjestmilde vertens mange bygninger. Cathrine Senje sier at Sarabråten fortjener å være bydelens viktigste kulturminne.

Trass i Thomas Heftyes venner på toppen av den norsk-svenske rangstien, er det likevel Harry Fett som peker seg ut som den største personligheten i Østensjøs histore, og i bladets årganger opptrer han og hans staselige Christinedal både titt og ofte. Hans far Eduard Fett bygde opp Høyenhall fabrikker, som var fornyende i Norge når det gjaldt takpapp. Sønnen var mer interessert i kunst enn i fabrikkdrift, og ble Norges første riksarkivar. Han hadde særlig mange venner blant arkitekter og kunstnere. Terrassen på Christinedal er unik, i og med at tjue kunstnere har utformet hver sin av tjue mosaikkruter.

Utenfor landets grense er det likevel en helt annen Østensjøbeboer som skulle bli mest kjent. Rudolf Abel alias William Fischer alias Andrew Kayotis alias Martin Collins alias Emil Robert Goldfuss var mesterspionen som bodde fra 1931 i Damfaret på Golia, hvor hans 15 – 20 meter høye radioamatørmast ikke syntes å ha vekt mistanke hos det norske fremmedpolitiet før det var gått noen år. Om lag tjue år etter han ble nektet fornyet oppholdstillatelse i Norge, ble han arrestert i USA for å være en av de sovjetiske storspionene i landet. Hvor viktig han var illustreres av at han i 1962 ble utvekslet med den amerikanske U2-flygeren Francis Gary Powers, som var skutt ned under en spionflyging fra Pakistan til Bodø i 1960. Utvilsomt den mest bemerkelsesverdige episoden i bydelens historie, og godt dekket i bladet. ↩


Ser en bort fra personlighetene illustrerer bladet godt hvor sterkt Østensjø deltok i industrialiseringen av Norge. I løpet av andre halvdel av 1800-tallet endret området seg fra å ha en økonomi bygd på de mange store gårdene, fra Bryn og Nordre Skøyen i nord til Bøler og Abildsø i sør, til de mange fabrikkene som fyrstikkfabrikken, lin-og bomullsfabrikken og teglverket, til den nettopp nedlagde eterfabrikken på Bøler. I dag er det igjen gårdene som står sentralt i bydelen, men nå som kulturminner.

Rundt vannet inneholder også en rekke gode skildringer av ”gamle dager” fra folk som er vokst opp i bydelen, noe som ikke er minst interessant for oss som har flyttet hit de siste tiårene. Naturlig nok går slike skildringer bare tilbake til like før krigen. Det kunne være interessant i framtidige utgaver å få flere skildringer fra lengre tid tilbake, kanskje også historiske fortellinger noen århundre tilbake.