I artikkelen nevnte vi en plan fra 1919 som var grunnlaget for arbeidet med forstadsbanene i Oslo og Aker. Med Oslo bys historie som kilde skrev vi at dette var en plan fra Norges statsbaner. Planen er referert til der som framsynt og som en plan som i stor grad ble realisert selv om en Østensjøbane helt inn til Sarabråten aldri ble ført helt fram dit.

Vi har søkt etter planen på Jernbanemuseet og der kjente de ikke til den. Det viste seg at dette er et godt eksempel på at detaljer kan være viktige. Planen er ikke laget av statsbanene. Etter gode tips fant vi planen på Oslo byarkiv med tittel: «Indstilling fra Kristiania og Akers sporveiskomite».

Navnene på medlemmene forteller en historie for seg: Ordfører i Kristiania, kjøbmand Jeppesen, ordfører i Aker, disponent Iversen, veichef Roshauw, overingeniør Meyer, overingeniør Øvergaard og direktør Barth. En opplysning om statsbanenes rolle tar vi også med i sitat siden den gir et godt bilde av stilen.

«Ved velvilje fra Statsbanernes side blev avdelingsingeniør S.A. Amundsen fra nævnte dato (5te februar 1919) og for et tidsrom av 1 maaned stillet til raadighet for komiteen, efter 5te mars kun om ettermiddagen. Den 20de februar lykkedes det komiteen at sikre seg yderligere assistanse- dog bare om ettermiddagene - av avdelingsingeniør i Arbeidsdepartementet J.S.Nyfløt.»

Tross denne innledningen som kan tyde på en tung start, er planen klar allerede i september 1919. Den beskrives i Oslo bys historie som framsynt. Av spesiell interesse for oss er linjen til Østensjø som skal gå «forbi Høienhall teglverk til Opsal, det foreløbige endepunkt for banen. Det er imidlertid en forutsetning at linjen senere skal føres til Sarabråten.»

Planen er på 35 sider og er interessant og artig lesning. Den har som et vedlegg et flott kart som vi gjengir i sin helhet og i et utsnitt der linjevalget mot Sarabråten kommer tydeligere fram.

Det er litt overraskende for oss i dag at komiteen konkluderte med at linjen skulle føres helt inn til Sarabråten. I 1919 var Nøklevann for lengst båndlagt til drikkevann. Dragevillaen på Sarabråten var revet to år før. Årsaken er nok at området fortsatt hadde stor utfart med hoppbakker ned mot vannet og var et godt utgangspunkt for turer videre innover i marka. Det kan være derfor det var helt naturlig for komiteen å foreslå bane helt inn hit.

Som vi skrev i nummer 9 var det stort lokalt engasjement for Østensjøbanen og dette får mye av æren for prioriteringen som ble gjort i A/S Akersbanene slik at Østensjøbanen sto ferdig flere år før både Røabanen og Sognsvannsbanen.

I et seinere nummer planlegger vi å se om arkivene etter Aker kommune forteller noe mer om den videre planleggingen av endelig trase for Østensjøbanen.